Lav valgdeltagelse

Vi er akkurat ferdig med kommune og fylkestingvalget her i landet. Mange har fått fornyet tillitt, nye mennesker er kommet til og lokalmakten har flyttet seg fra høyre til venstre eller omvendt. Valgdeltagelsen i landet var på lave 62,5%. Det vil si at nesten 40% av de myndige i Norge valgte å sitte hjemme og ikke stemme. Før valget snakket mange om at det kanskje ville bli en «utøya-effekt», at flere unge ville engasjere seg og stemme. Slik ble det altså ikke. Det Jeg lurer på når jeg leser tallene fra årets valg er; hva er det som får folk til å ikke stemme?

VG har etter valget lagt ut en protokoll der de som ikke stemte under årest valg kan skrive inn hvorfor de valgte og ikke stemme. Jeg har lest gjennom en del av de svarene som har kommet inn. Det er tydelig at politikerforrakten er stor og at kunskapen ar lav. Dette synes jeg er skremmende. Politikerforrakten kan jeg forstå. Men at kunnskapen er lav, synes jeg er verre. Men hva kommer den lave kunnskapen av? Er det for dårlig opplæring om politikk i skolen? Er det media sin feil? Eller er folk rett og slett for late til å selv oppsøke og lese om politikken i landet?

Selv mener jeg at samfunnsopplæringen i skolen er for dårlig. Slik det fungerer på norske videregående skoler idag, har elevene kun samfunnsfag det første året, da de er 16 år. De to siste årene er det ingen fag som forteller elevene om de ulike partiene og hvordan politikken fungerer. Når elever da skal velge når de er blitt 18 år, er det to år siden de sist hadde samfunnsfag, og mye er kanskje glemt. En lett måte å få elever engasjert i politikken ville derfor kanskje vært å bruke tredje året på videregående til å lære om samfunnet og politikken.

En pekefinger skal også rettes mot media. Lokalavisene er under valgtiden fylt opp med valgstoff, men hva med riksmedia? Mange i landet leser kun de store landsdekkende avisene som VG, dagbladet og Aftenposten. Disse avisene fronter bare de store og kjente politikerne som Jens, Erna og Siv. Men det er jo ikke disse vi skal stemme på... Kommunepolitikk handler mye om personvalg, men ikke av de som sitter på stortinge eller i regjeringen. Det er jo forsovet fint at «de store» tar seg tid og ønsker å hjelpe «de små», men det er ikke dette som burde vært i fokus. Ved å lese på protokollen på VG, ser jeg at mange av grunnen til at folk ikke stemmer er grunnet saker som er blitt avgjort på stortinget. Ikke de sakene som faktisk hører hjemme i kommunen. I tilleg forteller folk at de ikke liker de store politikerne som Siv, Erna og Jens og at det er derfor de ikke stemte. Det som er synd er at hvis disse hadde hatt rett kunnskap, hadde de visst at det ikke er disse som ville fått din stemme uansett, det er kommunepolitikerne som Fabian Stang.

Vi bor i verdens beste land. Vi er bortskjemte og vet kanskje ikke hvor godt vi har det. Kanskje har vi det for godt, siden 40% av landets myndige ikke gidder og bry seg nok til å dra til valglokalene og gi fra seg sin stemme?

Yatzy - Filmanalyse

Yatzy er en fil basert på en bok av Harald Rosenløw-Eeg, som kom ut i 2004. Filmen som er norsk, kom ut i 2009 og det var Katja Eyde Jacobsen som hadde regien. Filmen har sjangerern spenning/drama og har en anbefalt aldersgrense på 11 år.

Filmen handler om Daggi (Dag Ivar) som er et fosterbarn på 15 år. Han bærer på en mørk historie og mange tunge tanker. Han blir sendt til et nytt fosterhjem, etter at det forrige brant opp. Handlingen startet et stykke inn i filmen, da en gutt blir innestengt i et klesskap. Det begynner å brenne inne i klesskapet, og dette preger hverdagen hans betydelig. Daggi blir flyttet til fosterhjem etter den dramatiske brannen. I det tidligere fosterhjemmet hans bodde han sammen med sin daværende fosterbror som ikke var veldig snill mot han. Når Daggi kommer til det nye fosterhjemmet, sliter han med å komme inni det nye miljøet, han har ingen venner og blir utstøtt. I den lille bygda nær svenskegrensa er det mye festing og drikking av øl og hjemmebrent, og det er tydelig vanskelig å få gode venner. Han er venneløs helt til en av de populære jentene forelsker seg i ham. Jenta heter Gloria, og er ike som alle de andre jentene i bygda. Hun snakker ikke dialekt og har piercing i leppa. Kanskje har hun vært gjennom noe av det samme som Daggi? Eller er hun kanskje forsterbarn selv? Dette var spørsmål som jeg ønsket svar på i filmen, men som jeg aldri fikk. De to begynner fort og henge mye sammen. Dagge holder alt det han har vært gjennom tidligere inne, og det virker som om han er redd for å åpne seg.

Yatzy er en typisk ungdomsfilm. Filmen tar for seg typiske ungdomsproblemer som mobbing, utestening og kjærlighet. Jeg synes likevell at disse seriøse problemene som blir tatt opp i filmen ikke kommer godt nok fram for publikum, dette kan kanskje han noe med at det er en åpen slutt.

Budskapet handler om at selv om du er svakere enn alle andre, kan du likevell vinne. Yatzy som er tittelen på filmen er et spill som alle kan vinne, og det er nettopo det alt handler om for Daggi. Selv om han er en fremmed for alle, utstøtt, mobbet og nesten venneløs har han likevell en sjangse til å vinne.

I filmen er det brukt mye nærfilming, som gir en god effekt. Filmens språk er observerende og betraktende og kan på mange vis likne litt på dokumentarfilmens måte å fortelle på. Dialogen mellom karakterene er lavmælt og virker spontan - ikke innlært. Dette er med på å forsterke realismen i filmen.

Aftenposten 3. Februar

Den 3. Februar dro medieklassen til Aftenposten i Oslo. Klokka ni møtte vi vår guide som tok oss med inn på et stort møterom der vi fikk informasjon om hva vi skulle bruke tiden inne hos Aftenposten på. Vi fikk en kort instruks på hvordan spillet vi skulle spille senere fungerte. I dette spillet skulle man være i en redaksjon, der oppgaven var å lage publikasjoner til nett og avis for Aftenposten. Alle i klassen ble delt inn i ulike redaksjoner.

Da spillet var igang fikk alle på hver redaksjon utdelt forskjellige oppgaver. Oppgavene innebar og dra rundt og intervjue folk, snakke med vitner osv og å sette sammen nyhetssaker. Det var viktig at det som vi publisterte måtte følge vær varsom plakaten. Dersom plakaten ikke ble fulgt måtte vi finne en annen sak å publisere eller finne en ny vending. En nyhet vi skulle publisere måtte være spennende, interesang, troverdig og inneholde mye informasjon. Gjennom hele spillet jobbet vi med samme sak. Vi hadde en oppgave om en gutt som ble skadet ved en åpning på en kjøpesenter. Til denne saken laget vi en filmsnutt som skulle publiseres på nettsidene. Denne filmen måtte vi sette sammen selv. Da måtte vi passe på at spørsmpålene som ble sist i filmen var relevante og at samme spørsmål og svar ble gjentatt. Det var også viktig at man ikke nevnte navnene på barnet i saken, ettersom at barn skal beskyttes. Da vi skulle lage nyhetssaken måtte vi selv redigere bildet som skulle brukes i artikkelen, velge ingress og en passende overskrift. Det var viktig at vi var kritiske til kildene vi brukte og at de vi skulle få informasjon fra ikke ble betalt. Dersom man betaler kan folk få penger for og si hva som helst. Aftenposten gir derfor ikke penger til kilder, fordi de ønsker å være en seriøs avis.

Vi fikk ikke den beste tilbakemeldingen, så jeg er ikke så veldig fornøyd. Vi var ikke kritiske nok når det gjalt informasjonen vi ga ut og kilder. Når det gjelder filmklippet vi lagde fikk vi kritikk fordi informasjon gjentok seg, som fører til at klippet blir kjedelig. Vi fikk derimot god tilbakemelding på hvordan vi hadde redigert bildene til nyhetsartikkelen. Opplegget alt i alt synes jeg det var veldig velykket og lærerikt.