Yatzy er en fil basert på en bok av Harald Rosenløw-Eeg, som kom ut i 2004. Filmen som er norsk, kom ut i 2009 og det var Katja Eyde Jacobsen som hadde regien. Filmen har sjangerern spenning/drama og har en anbefalt aldersgrense på 11 år.
Filmen handler om Daggi (Dag Ivar) som er et fosterbarn på 15 år. Han bærer på en mørk historie og mange tunge tanker. Han blir sendt til et nytt fosterhjem, etter at det forrige brant opp. Handlingen startet et stykke inn i filmen, da en gutt blir innestengt i et klesskap. Det begynner å brenne inne i klesskapet, og dette preger hverdagen hans betydelig. Daggi blir flyttet til fosterhjem etter den dramatiske brannen. I det tidligere fosterhjemmet hans bodde han sammen med sin daværende fosterbror som ikke var veldig snill mot han. Når Daggi kommer til det nye fosterhjemmet, sliter han med å komme inni det nye miljøet, han har ingen venner og blir utstøtt. I den lille bygda nær svenskegrensa er det mye festing og drikking av øl og hjemmebrent, og det er tydelig vanskelig å få gode venner. Han er venneløs helt til en av de populære jentene forelsker seg i ham. Jenta heter Gloria, og er ike som alle de andre jentene i bygda. Hun snakker ikke dialekt og har piercing i leppa. Kanskje har hun vært gjennom noe av det samme som Daggi? Eller er hun kanskje forsterbarn selv? Dette var spørsmål som jeg ønsket svar på i filmen, men som jeg aldri fikk. De to begynner fort og henge mye sammen. Dagge holder alt det han har vært gjennom tidligere inne, og det virker som om han er redd for å åpne seg.
Yatzy er en typisk ungdomsfilm. Filmen tar for seg typiske ungdomsproblemer som mobbing, utestening og kjærlighet. Jeg synes likevell at disse seriøse problemene som blir tatt opp i filmen ikke kommer godt nok fram for publikum, dette kan kanskje han noe med at det er en åpen slutt.
Budskapet handler om at selv om du er svakere enn alle andre, kan du likevell vinne. Yatzy som er tittelen på filmen er et spill som alle kan vinne, og det er nettopo det alt handler om for Daggi. Selv om han er en fremmed for alle, utstøtt, mobbet og nesten venneløs har han likevell en sjangse til å vinne.
I filmen er det brukt mye nærfilming, som gir en god effekt. Filmens språk er observerende og betraktende og kan på mange vis likne litt på dokumentarfilmens måte å fortelle på. Dialogen mellom karakterene er lavmælt og virker spontan - ikke innlært. Dette er med på å forsterke realismen i filmen.
