tirsdag 28. september 2010

FILMANALYSE


Et mareritt av virkeligheten?





Tenk deg at du oppdaget at hele livet ditt var en eneste lang TV-serie. At alt rundt deg var kulisser, samt alle mennesker var statister som i den ultimate såpeopera med deg selv i hovedrollen. Og at den eneste som ikke var klar over at alt var et stort spill, var du!

Perspektivene er urovekkende og et glimrende konsept for en underholdningsfilm. «The Truman Show» er komedien som kom ut i 1998 med Jim Carrey i hovedrollen. Samtidig som å underholde trekker filmen frem mange viktige tankevekkere og har mange interesange symboler. Jeg skal i denne filmanalysen se nærmere på symbolikken og synet på virkeligheten i filmen.

Handlingreferat

Filmen handler om Truman Burbank som lever i byen Seahaven. Han er lykkelig gift, bor i en trygg og fredlig by, har hyggelige naboer, en bestevenn han kan snakke med alt om og en jobb han trived med. Truman er lovelig adoptert av en gigantisk mediebedrift. Det er tusenvis kameraer rundt om i hverdagen hans, og selve byen han bor i finnes ikke i virkeligheten.

Seahaven er en by inne i et gigantisk TV-studio. Dette aner ikke Truman om, før han ved et tilfelle oppdager at noe er feil. Med det er idyllen brutt og Truman vil vekk fra Sehaven og finne ut hva som skjer. Han tar en båt og seilier til enden av TV-studioet. Skaperen som står bak TV-programmet prøver med all sin makt og alle sine midler å stanse ham. Det er nå et av de beste sitatene fra filmen kommer. De som arbeider sammen med skaperen roper «du kan ikke ta liv av Truman på direkten!». Det er da skaperen svarer «Truman ble født på direkten, og vil dø på direkten!». Truman klarer til slutt å komme seg ut til den virkelige verden, tross motstand fra TV-teamet.


Filmens oppbygning

Denne filmen kan vi enkelt sette inn i dramaturgi-modellen. The Truman Show er faktisk et eksemplarisk eksempel på hvordan en spillefilm kan se ut! Det hele starter med at tilskuerene får en introduksjon fra skaperen av TV-serien der han forteller hvem Truman er og hvordan han lever. I anslaget får vi se Truman slik han lever i hverdagen. Det er i anslaget vi får presentert konflikten også: Truman vet ikke at han lever i en verden som ikke er ekte. Det er hans vei mot å finne ut hva sannheten er som er drivkraften bak filmen. Filmens spenning når klimaks når Truman forsvinner. Ingen vet hvor han er og det er fult kaos blandt TV-seerene og bak kulissene. Det ender med at Truman går ut av TV-studioet og ut til virkeligheten, dermed går The Truman Show av luften.

I filmen er det også flere plottlinjer. Med plottlinjer menes at det er flere handlingforløp som går ved siden av hverandre. Et eksempel på det er når Truman sitter og spiser frokost. Da vises et program om serien samtidig. Programlederen snakker med skaperen av TV-serien, mens man kan følge med på hva Truman gjør oppe i øverste hjørne av skjermen. Et annen eksempel er når det skjer noe ekstra spennende med Truman, da får vi se korte scener av de som sitter og følger med på serien. Enkelte ganger får vi også høre hva de syns om det som skjer med Truman. Et eksempel på dette er da Truman kysser Sylvia, da får vi se servitører som står inne på kjøkkende på jobb med tårer i øynene og forteller hvor fantastisk det er.


Tolkning og drøfting

Dette er en tyspisk komedie film, som blir ekstremt bra spilt av Jim Carrey. Truman fremstår som en svært naiv, godtroende og hyggelig figur gjennom TV-serien. Det er mange millioner som følger med på han og som finner han som en slags kilde for trøst. Selv om de mange millionene fans han elsket å se trumanhver dag gjennom TV-programmet, gråt de av glede da Truman klarte å flykte. Dette viser at mange av tilskuerene til showet hadde bygd et personelig forholdt til truman.

Vi kan finne metaforer i filmen, også når vi ser på hovedtemaet. Det første temaet er «en verden i en verden». Nærmere forklart vil det bety at Truman lever i en «verden» i det vi kjenner som verden. Dette vet vi fordi vi kan se den verdenen Truman lever i på TV, mens Truman vet ikke at det finnes en annen verden og et annet liv der ute. Vi kan så på dette på lik linje med at vi i vår verden ikke vet om det er finnes et liv utenfor vår verden. Truman kan ike se hele bilde fra sitt stådsted, og det kan heller ikke vi.

Av symbolikk i filman kan man samenlikne Seahaven med den perfekte by, der alle har det bra. Regissøre spiller gud, det er jo trossalt han som er skaperen av Seahaven og som styrer alle menneskene som lever der. Helt på slutten av filmen snakker regissøren med Truman via et høytaleranlegg i TV-studioet. Her fremstår regissøren som gud, fordi Truman ser opp mot himmelen mens han prater og fordi stemmen til skaperen kommer fra himmelen. Også navnet Truman er symbolisk. Navnet gjenspeiler seg i realiteten i filmen. Truman blir utalt True-man. Truman representerer den ekte og gode personen i et samfunn der alt rundt han er falskt.

Jeg mener at filmen kan bli sett på som en påminning eller en kreasjon av den verdenen vi lever i. Reality serier har aldri mer vært så populære, og mange mennesker bruker timesvis for å følge andres liv istede for å leve sitt eget. Det å se andre mennesker feile eller lykkes har blitt som en vei til å rømme vekk fra egne liv med mas og kjas. Vi bruker realityserier for å kunne observere et annet liv å glemme alt stresset med vårt eget. Mediene i verden vokser fort, uten at vi kanskje legger merke til det. Kanskje en dag er det slik at vi mennesker er blitt så opptatte av å observere andre mennesker, at alt blir overvåket og sendt ut til resten av verdens befolkning akkurat som i The Truman Show. Det kan være skremmende å tenke på hva mediene kan gjøre med oss, og det er derfor viktig å symbolisere det slik som i denne filmen, for å påminnes virkeligheten. Mye av budskapet i filmen handler om hvordan reality kan sluke vår oppmersomhet og hvordan vi bøyer oss i støvet for TV og sannheter vi tar for godt. Men jeg mener at budskapet like mye handler om hvordan vi bør forholde oss til media, og hva som er rett og galt å sende på TV.

Min mening om filmen

Jeg likte filmen veldig godt. Den var både spennende og morsom samtidig. Filmen var orginal og en god påminnelse av vår virkelighet, der folk har som "hobby" og overvåke andres liv. Jeg tror også at filmen prøver å advare oss mot et usunt forhold til media.


Kildehenvisning:
- http://www.leaderu.com/humanities/trumanshow.html





onsdag 8. september 2010

REKLAMEANALYSE



Flere hundre mister livet sitt i trafikken hvert år i Norge. Dette tallet ønsker Statens Vegvesen å senke. Derfor har de laget en reklamekampanje som skal minne bilister på å bruke bilbelte. Utfordringen til Statens Vegvesen er å formidle hvilke krefter man utsetter for i en kollisjon eller utforkjøring. Bilbelte er det enkleste og mest effektive hjelpemiddelet for å redusere antall skadde og drepte i trafikken.

Beskrivelse: Reklamekampanjen består av tre ulike bilder. Alle de tre bildene illustrerer det samme. Bildene viser to personer som er glade i hverandre. På alle bildene er det en person som holder rundt den andre. Hånden som holdes rundt skal forestille et bilbelte. Denne kampanjen er plassert på store skilt lags bilveiene i Norge.

Budskap og tolkning: De tre bildene viser to mennesker som er glade i hverandre, og får deg dermed til å tenke på de du er glad. Førsteinntrykket man får ved å se bildene, er at noen er glad i deg og ønsker at du skal leve. De vekker mange følelser og får deg til å tenke på hva du etterlater, om du skulle dø i en bilulykke. Det er nokså nøytrale bilder med en svart-hvit effekt. Bildene kan være vanskelig å tolke, men samspillet mellom bildene og teksten gjør det lett for mottakeren å skjønne hva bildene illustrerer og hva hensikten med kampanjen er. Svart-hvit effekten gjør det lettere og skjønne at armen til kvinnen illustrerer et bilbelte, fordi kontrastene mellom svart og hvitt er så stor.

Budskapet som Statens Vegvesten formidler gjennom denne kampanjen, er at man skal huske å bruke bilbelte. Under bildet står det «Husk bilbelte» som en oppfordring til alle bilister. Teksten under bildet sender ut budskapet om at du skal huske å bruke bilbelte for de som er glad i deg sin del, og ikke minst din egen. Den prøver å spille på de holdningene som er riktig å ha ovenfor bilbelte. Teksten og dens virkemiddel er istand til å påvirke mottakeren i en positiv retning. Den er enkel, kort, direkte og lett og oppfatte i stor fart på en motorvei.

Medium og målgruppe: Valg av medium for denne reklamekampanjen som Statens Vegvesen står bak, er veldig vellykket. Det er når man kjører bil at man er oppmerksom på om man har bilbelte på eller ikke. Om denne kampanjen hadde stått i et ukeblad f.eks. ville den ikke kommet ut til riktig målgruppe. Ved at kampanjen er plassert langs veien er den lett å oppfatte for riktig målgruppe. Målgruppa er alle bilister unge som gamle. Derfor er det brukt forskjellige motiv på bildene som blir brukt i annonseringen for å appellere til alle.

Oppgaven til denne kampanjen er å formidle hvilke krefter man utsettes for i en kollisjon eller utforkjøring. Uten bilbelte har du ingenting som fanger deg opp og holder deg på plass i stolen hvis uhellet skulle være ute. Det er en svært handlings kraftig kampanje fordi den appellerer til følelsene dine isteden for å prøve å skremme deg. Kampanjen kan være en av årsakene til de positive resultatene i landet. Norge har nemlig ikke hatt så lavt antall omkomne i trafikken på 54 år.

Kilder:
http://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Trafikksikkerhetskampanjer/Bilbelte/Om+kampanjen