Perspektivene er urovekkende og et glimrende konsept for en underholdningsfilm. «The Truman Show» er komedien som kom ut i 1998 med Jim Carrey i hovedrollen. Samtidig som å underholde trekker filmen frem mange viktige tankevekkere og har mange interesange symboler. Jeg skal i denne filmanalysen se nærmere på symbolikken og synet på virkeligheten i filmen.
Handlingreferat
Filmen handler om Truman Burbank som lever i byen Seahaven. Han er lykkelig gift, bor i en trygg og fredlig by, har hyggelige naboer, en bestevenn han kan snakke med alt om og en jobb han trived med. Truman er lovelig adoptert av en gigantisk mediebedrift. Det er tusenvis kameraer rundt om i hverdagen hans, og selve byen han bor i finnes ikke i virkeligheten.
Filmens oppbygning
Denne filmen kan vi enkelt sette inn i dramaturgi-modellen. The Truman Show er faktisk et eksemplarisk eksempel på hvordan en spillefilm kan se ut! Det hele starter med at tilskuerene får en introduksjon fra skaperen av TV-serien der han forteller hvem Truman er og hvordan han lever. I anslaget får vi se Truman slik han lever i hverdagen. Det er i anslaget vi får presentert konflikten også: Truman vet ikke at han lever i en verden som ikke er ekte. Det er hans vei mot å finne ut hva sannheten er som er drivkraften bak filmen. Filmens spenning når klimaks når Truman forsvinner. Ingen vet hvor han er og det er fult kaos blandt TV-seerene og bak kulissene. Det ender med at Truman går ut av TV-studioet og ut til virkeligheten, dermed går The Truman Show av luften.
I filmen er det også flere plottlinjer. Med plottlinjer menes at det er flere handlingforløp som går ved siden av hverandre. Et eksempel på det er når Truman sitter og spiser frokost. Da vises et program om serien samtidig. Programlederen snakker med skaperen av TV-serien, mens man kan følge med på hva Truman gjør oppe i øverste hjørne av skjermen. Et annen eksempel er når det skjer noe ekstra spennende med Truman, da får vi se korte scener av de som sitter og følger med på serien. Enkelte ganger får vi også høre hva de syns om det som skjer med Truman. Et eksempel på dette er da Truman kysser Sylvia, da får vi se servitører som står inne på kjøkkende på jobb med tårer i øynene og forteller hvor fantastisk det er.
Tolkning og drøfting
Dette er en tyspisk komedie film, som blir ekstremt bra spilt av Jim Carrey. Truman fremstår som en svært naiv, godtroende og hyggelig figur gjennom TV-serien. Det er mange millioner som følger med på han og som finner han som en slags kilde for trøst. Selv om de mange millionene fans han elsket å se trumanhver dag gjennom TV-programmet, gråt de av glede da Truman klarte å flykte. Dette viser at mange av tilskuerene til showet hadde bygd et personelig forholdt til truman.
Vi kan finne metaforer i filmen, også når vi ser på hovedtemaet. Det første temaet er «en verden i en verden». Nærmere forklart vil det bety at Truman lever i en «verden» i det vi kjenner som verden. Dette vet vi fordi vi kan se den verdenen Truman lever i på TV, mens Truman vet ikke at det finnes en annen verden og et annet liv der ute. Vi kan så på dette på lik linje med at vi i vår verden ikke vet om det er finnes et liv utenfor vår verden. Truman kan ike se hele bilde fra sitt stådsted, og det kan heller ikke vi.
Av symbolikk i filman kan man samenlikne Seahaven med den perfekte by, der alle har det bra. Regissøre spiller gud, det er jo trossalt han som er skaperen av Seahaven og som styrer alle menneskene som lever der. Helt på slutten av filmen snakker regissøren med Truman via et høytaleranlegg i TV-studioet. Her fremstår regissøren som gud, fordi Truman ser opp mot himmelen mens han prater og fordi stemmen til skaperen kommer fra himmelen. Også navnet Truman er symbolisk. Navnet gjenspeiler seg i realiteten i filmen. Truman blir utalt True-man. Truman representerer den ekte og gode personen i et samfunn der alt rundt han er falskt.
Jeg mener at filmen kan bli sett på som en påminning eller en kreasjon av den verdenen vi lever i. Reality serier har aldri mer vært så populære, og mange mennesker bruker timesvis for å følge andres liv istede for å leve sitt eget. Det å se andre mennesker feile eller lykkes har blitt som en vei til å rømme vekk fra egne liv med mas og kjas. Vi bruker realityserier for å kunne observere et annet liv å glemme alt stresset med vårt eget. Mediene i verden vokser fort, uten at vi kanskje legger merke til det. Kanskje en dag er det slik at vi mennesker er blitt så opptatte av å observere andre mennesker, at alt blir overvåket og sendt ut til resten av verdens befolkning akkurat som i The Truman Show. Det kan være skremmende å tenke på hva mediene kan gjøre med oss, og det er derfor viktig å symbolisere det slik som i denne filmen, for å påminnes virkeligheten. Mye av budskapet i filmen handler om hvordan reality kan sluke vår oppmersomhet og hvordan vi bøyer oss i støvet for TV og sannheter vi tar for godt. Men jeg mener at budskapet like mye handler om hvordan vi bør forholde oss til media, og hva som er rett og galt å sende på TV.
Min mening om filmen
Jeg likte filmen veldig godt. Den var både spennende og morsom samtidig. Filmen var orginal og en god påminnelse av vår virkelighet, der folk har som "hobby" og overvåke andres liv. Jeg tror også at filmen prøver å advare oss mot et usunt forhold til media.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar